Etter mange år på veien med lastebil valgte Andrei å sette seg bak rattet på bussen.
Nå har han funnet både arbeidsglede og livskvalitet i nord.
– Jeg startet som bussjåfør i Tide her i Tromsø. Etter hvert flyttet jeg til Oslo og kjørte buss der i fire år, men jeg savnet Tromsø hele tiden. Jeg måtte tilbake. Å kjøre buss her oppe er noe helt spesielt, særlig om vinteren.
Det er krevende, men det gir litt ekstra adrenalin. Og så er det jo ingen steder som er finere å kjøre i, sier han med et smil.
Selv om han har familie i utlandet som gjerne skulle sett at han flyttet dit, er han ikke i tvil om hvor han hører hjemme.
– Jeg har alt jeg trenger her: jobben, naturen og nettverket mitt. Tromsø er blitt hjemmet mitt, og jeg har ingen planer om å flytte, sier han.

Fra bikuber og nattskift til korte dager og kollegaer
Før Andrei ble bussjåfør, jobbet han som lastebilsjåfør i flere år. Arbeidsdagene var lange, jobben fysisk krevende, og det sosiale livet begrenset.
– Jeg fraktet bikuber og jobbet mest på natten mens biene sov. Det høres kanskje spesielt ut, men det var mye ensomt arbeid og tunge løft, sier han.
I dag har han en arbeidshverdag som passer både ryggen og livsstilen bedre.
– Nå har jeg kortere arbeidsdager, pluss at jeg slipper lasting og sikring på samme måte. Lastebilyrket er mer fysisk, og jeg fikk problemer med ryggen. Å kjøre buss passer meg mye bedre, sier han.
Men det er ikke bare kroppen som har godt av yrkesbyttet. Det sosiale betyr minst like mye.
– Det er mye hyggeligere å kjøre buss. Man møter kollegaer, snakker med folk. Jeg savnet det da jeg kjørte lastebil.
