Vi trenger flere kvinner bak bussrattet
Publisert 14.08.2026 | Oppdatert 16.08.2026
Fire kvinnelige bussjåfører i Trondheim har funnet veien inn i yrket på fire ulike måter. Nå har de en felles oppfordring til andre kvinner: Ta sjansen.

Kari skulle egentlig jobbe som lastebilsjåfør. Ria flyttet fra Sveits og oppdaget at hun trivdes bedre bak bussrattet enn som turistguide. Sara var usikker i starten, mens Anastasia trodde det ville være mye skumlere å kjøre buss enn det faktisk var. Veien inn i bussyrket har vært forskjellig, men én ting er de enige om:
De skulle gjerne hatt flere kvinnelige kollegaer.
En fin overgang
For Kari begynte det hele med et ønske om å kjøre lastebil. Hun tok lastebillappen, men da det ikke dukket opp jobbmuligheter, tipset en bekjent henne om å prøve buss i stedet.

– Jeg fikk jobb allerede etter en uke. Det ble en veldig fin og smidig overgang, forteller hun.
Hun innrømmer at hun var litt bekymret før hun begynte.
– Jeg var redd for at jeg skulle møte fordommer. Man hører jo ofte at «damer ikke kan kjøre bil», men jeg har faktisk ikke opplevd noe av det.
I stedet ble hun møtt av hjelpsomme kollegaer og et arbeidsmiljø som gjorde overgangen enkel.
– Alle forklarte hvordan ting fungerte, og jeg ble tatt veldig godt imot. Jeg tror faktisk ikke det kunne vært bedre.
Mye mindre skummelt enn forventet
Anastasia hadde også sine bekymringer før hun satte seg bak bussrattet.
– Jeg trodde det skulle være mye skumlere enn det egentlig er.

Hun hadde alltid likt store kjøretøy, og da hun flyttet til Norge for ni år siden bestemte hun seg for å prøve bussyrket.Etter fem år bak rattet gikk hun over til en ny rolle på trafikkontoret, men hun husker fortsatt godt hvor raskt usikkerheten forsvant.
Det er veldig hyggelig å kjøre buss, og det er veldig gøy å være ute i trafikken hver dag.
Overrasker passasjerene
Sara har kjørt buss i to år, og forteller at hun ofte møter passasjerer som blir litt overrasket når de ser hvem som sitter bak rattet.

– Noen ser at jeg er en ganske liten dame og spør: «Er det du som skal kjøre bussen?»
For henne er det bare hyggelig.
– Det er ekstra kjekt når passasjerene sier «tusen takk for turen» etterpå.
Hun mener mange kvinner lar seg stoppe av en unødvendig frykt.
I begynnelsen var det litt skummelt, men når du blir vant til bussen og lærer teknikken, blir det egentlig ikke så annerledes enn å kjøre personbil.
Fant et nytt yrke i Norge
Ria flyttet fra Sveits til Norge for fire år siden. Planen var egentlig å jobbe som turistguide, men hun oppdaget raskt at hun heller ville sitte bak rattet.

– Jeg trodde det kom til å bli gøy å kjøre buss, men da jeg faktisk begynte, var det enda morsommere enn jeg hadde forestilt meg.
Hun trekker frem både arbeidsmiljøet og støtten fra kollegaene som noe av det beste med jobben.
– Du får alltid støtte fra kollegaene eller fra trafikkontoret hvis du trenger hjelp. Det er alltid noen som stiller opp.
Har én klar oppfordring
Alle de fire bussjåførene håper flere kvinner får øynene opp for yrket. Budskapet deres er enkelt:Det er ikke så vanskelig eller skummelt som mange tror.
– Bare prøv. Ta busslappen og søk jobb, sier Ria.
– Kjør på. Jeg angrer bare på at jeg ikke begynte tidligere, sier Kari.
– Mange tenker at det er vanskelig, men det er det ikke, sier Sara.
Anastasia er enig.
Bare gjør det. Ta sjansen. Du blir fort trygg bak rattet.


